SPCA

Her om dagen klagde jeg til ei venninne over at jeg hadde for mye fritid, og da sa hun; "kan ikke du bare joine SPCA?" "JOOO", sa jeg etter hun forklarte meg hva det var for noe. SPCA står nemlig for "Society for the Prevention of Cruelty to Animals" og er en veldedighetsorganisasjon som jobber for å gi hjemløse/mishandlede dyr beskyttelse og mat og oppfordrer til human behandling av dyr. Så jeg joina dagen etter! Det er frivillig, altså ikke betalt, og det jeg har gjort hittil er å gå turer med hunder, gjøre det rent for kattene & mate dem og vaske gulv og vinduer. Tror jeg skal spørre om å få jobbe mer med hunder siden jeg savner å ha hunder hjemme:)
Her gikk jeg tur med ei bikkje, Ralph, langs elva <3

Så jadda, får verdens beste samvittighet av å jobbe der. Jobber hver onsdag og torsdag morgen (begynner klokka 8, ugh) og søndag ettermiddag.
HER står det mer om organisasjonen med bilder og sånn for de ekstra interesserte..
SPCA finnes i Norge også, men man må være myndig for å jobbe som frivillig.

A laugh is a smile that bursts.

Jeg ble litt lei av å farge etterveksten hver bidige måned, så jeg bare...

..men angrer litt. Bare så dere vet det.

Anyway, jeg var på en sleepover hos Jelz/Angelica på søndag og det var sykt koselig!

Meg og Jelz

Brooke:D

Hahah, photobomb

Først vandra vi rundt i byen og kjøpte litt junkfood som vi spiste i parken, også gikk vi tilbake til Jelz og fyrte opp fyrverkeri og tok masse bilder og vi sang "Bohemian Rhapsody" med masse innlevelse. Det er en ordentlig klassiker, altså! Så lærte jeg de andre litt norsk, og jeg lærte litt nederlandsk. Vi sov i telt og dagen etter sto vi opp klokka 7 på morran og så på to filmer vi hadde leid kvelden før. Så ja, ganske koselig <3 

Forest of Memory

Her om dagen dro vi til et sted hvor man planter trær for å minnes de døde, "Forest of Memory". Det var omtrent som en kirkegård, bare at for hver gravsøtte var det plantet et tre. Men de har ordentlig kirkegård i tillegg altså. Vi gikk til treet til Tim, Vals ektemann som døde for 4 år siden, som var et epletre:)

Men jeg glemte å ta flere bilder. Det var i hvertfall stier som gikk til de forskjellige trærna, og det synes jeg var ganske fint:) Har vi sånt i Norge? Dere må i så fall plante et lønnetre for meg:D  

Her bor jeg 2

Men først et bilde av meg:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dusjen! Kjempeinteressant! Neida, men ville bare vise hvor teit den er, for man justerer volum og varme på samme dings.. Så for å få varmt vann så må man ha på det sterkeste, og da bruker jeg mye mer varmtvann enn jeg vanligvis ville gjort..

 

Dusjdøra....

 

 

 

 

ooog rommet mitt:)

Her bor jeg

Har endelig tatt bilder av huset og sånn:)

Veien jeg går hver dag

Hvertfall ikke for smale veier!

Sitrontre! <3

Div.

To innlegg på én dag gitt! Dere er jo GRISEheldige!
Jeg trodde hele tiden at Napier var desidert den beste byen av Hastings og Napier (de er "tvillingbyer"), men fant ut at Hastings er en ganske fin by! Men den har ikke like bra shoppinggate som Napier.

Panfløyteband............

HAH, som om de ikke har nok sauer fra før:D

På søndag var jeg med på "Top Town Challenge Group". Vi var 6 lag som konkurrerte mot hverandre i forskjellige aktiviteter.

Dette er da "The Global Exchange" (fordi vi var tre utvekslingsstudenter) og hun blå i midten, Ashleigh, var (selvutnevnt) lagleder. Vi.. vant ikke, for å sirre sånn. Laglederen mente vi kun var med for å ha det gøy.. hun om det.
Her er scoren:

Ja, KREMT. Kom på sisteplass i omtrent alt, MEN fikk poeng i "greasy pole" takket være MEG<3 Så nå skal jeg prøve å forklare den challengen:

Stanga var full av såpe eller noe, så den var supergreasy. Man måtte sitte og åle seg fremover uten å falle helt til man var på den andre siden, og jeg var den eneste på laget mitt som klarte det, haha. Uheldigvis hadde jeg på meg jeans og alle hadde masse såpe i skrittet.... Men neida, selv om vi tapte så det sang så var jeg fornøyd, rett og slett fordi jeg var den beste på laget. Og det er jo dét som er viktigst.

På mandag dro jeg og de japanske studentene til et slags honningsted, noe som var ganske koselig av en eller annen grunn. Det er noe fredelig med honning. Etter det dro vi på Ocean Spa i Napier. Det var ganske avslappende!

(Lånt bilde)
Så dro vi på en sjokoladefabrikk (SIKLE). Jeg spiste også sushi for første gang! Det var riktignok ikke råfisk-versjonen, men kylling og veggis sushi. Det var godt, men jeg likte ikke sjøgrasset som var surret rundt sushien. Så vet dere det:)

Så nå har jeg endelig begynt å blogge igjen. Har ikke fått gjort noe med designet (hva SKJER med de rammene rundt bildene??) men skal prøve å få gjort noe med det også er jeg back on track!

Tar meg i nakkeskinnet

Grunnen til at jeg ikke har blogget på en evighet er dessverre ikke fordi jeg har vært superbusy, men heller ikke fordi jeg ikke har gjort noenting, for det har jeg! Jeg har bare vært ekstremt lat og utsatt og utsatt:p Siden sist har jeg byttet familie..igjen. Men det er old news og alt er bra, hipp hurra. Bor hos en veldig koselig dame som heter Val og som er pensjonist selvom hun bare er i femtiåra. Hun er ganske kristen og er en slags rådgiver for folk som prøver å få kontakt med gud eller noe. Noe jeg elsker med henne er at hun er ekstremt sunn og spiser omtrent bare organisk mat, og ikke mye kjøtt. Vi spiser salat til middagen hver dag som hun har plukket fra hagen sin:) Også er huset ekstreemt rent, noe som er bra men som også gjør at jeg må holde rommet mitt 100% ryddig hele tiden, og senga må være PERFEKT. Jeg prøver å re senga mi hver dag så godt jeg kan, men hver gang jeg kommer hjem så ser jeg at hun har redd senga mi om igjen:/ Sårt.
Men neida, jeg kunne ikke ha fått et bedre hjem. Jeg har også møtt nesten alle barna hennes (som er ca. mellom 24-34 år gamle) og barnebarna som er dødssøte! Må ta bilder av dem når vi feirer jul. Skal forresten feire jul i Wellington (hovedstaden), så det blir bra.  


Hahah, jeg dro i kirken her om dagen bare for moroskyld og det var interessant! Alle sto og dansa da de sang, og det var et BAND som spilte hele tiden. Ikke noe piano her i gården, nei. Med trommer, gitar, vokalist og hele pakka. Også brukte presten POWERPOINT! De er jo mer moderne enn skolen! Så det var litt artig. 


Anyway, jeg dro til Paihatua for å møte de andre utvekslingsstudentene fordi vi skulle til Gravity Canyon! Jeg må innrømme at det var kjempedigg å snakke med folk og finne ut av sånn 90% hadde bytta vertsfamilie. Kan ikke tro at Explorius sa at INGEN, NOENGANG hadde bytta familie, haha! 
Så jeg bungy hoppa, da!

Her hoppa vi fra!
Meen jeg var så sinnsykt nervøs at jeg ikke gadd å få noen til å ta bilde av meg mens jeg gjorde det >< menmen. 
Jeg har aldri vært så redd som da jeg sto på tuppen av "planka" man hopper fra. Vi måtte hoppe med hode først, og det var rett og slett i mot ALLE instinktene mine å bare hoppe ut i intet. Så dama måtte telle ned fra tre, tre ganger og jeg ropte "NOOOOOOO!!!" hver gang. Tilslutt ba jeg henne om å gi meg et lite dytt neste gang hun telte ned. Det gjorde hun, meeen jeg prøvde å holde meg tilbake ved å GRIPE tak i henne, hahah! Jeg setter andres liv før mitt eget altså. Godt å vite. Neida, hun var sikret. Så da jeg tok tak i henne så bare dytta hun meg hardt også husker jeg ikke mer før jeg plutselig hang oppned:) Det var syktsyktsykt og jeg lengter faktisk etter å gjøre det igjen. Man får sykt adrenalinkick av det! Hadde lyst til å løpe etterpå, haha.


Jeg gjorde også "Giant Swing", som noen mente var skumlere enn bungy! Jeg synes ikke det, men det var fortsatt sykt. Jeg trodde det bare var en harmløs, stor huske, men den gang ei. Man blir faktisk droppa først, altså man er flere sekunder i løse lufta før selve "huska", og deet visste ikke jeg. Og jeg var den første som gjorde det. Jeg skrek som jeg aldri har skreket før og begynte nesten å gråte, hahaha. Men det var helt utrolig!