Så ble jeg kjørt til Waipukurau til vertsfamilien min. Peter, en ung, britisk artig fyr, kjørte meg. Han hadde på en Lady Gaga t-skjorte, så jeg trodde med en gang han var homofil. Fikk det bekreftet senere :) Vi hadde en heftig diskusjon om Cher i bilen. Jeg innrømte at jeg var livredd for henne siden fjeset hennes ikke har forandret seg på sånn 40 år og hun har alltid det samme ansiktsuttrykket, mens han faktisk beundrer henne og synes hun holder seg fantastisk…
Man skal ikke se sånn ut når man er 65 år!! JEG har mer rynker enn henne..
Uansett, huset var på størrelse med en lekestue, en random sau sto alene rett utenfor huset (forever alone), og det var bare søppel og rot overalt. Jeg tror ikke jeg har vært så skuffet i hele mitt liv. Vi ringte på, men ingen svarte, så vi ringte vertsmoren min. Hun fortalte oss at hun fortsatt var på jobb, og ville komme hjem snart. Peter sa hun hadde en fin fugl (det var en papegøye utenfor), og hun bare: what, hvilken fugl? Også viste det seg at vi hadde feil adresse. LETTELSE.
Det virkelige hjemmet var en god del bedre. Men jeg tror jeg skal droppe å skrive om denne familien, også kjent som vertsfamilie nr. 1, for jeg vil helst ikke henge ut noen på denne bloggen… Men jeg kan alltids beskrive en dag som hendte hos denne familien: Jeg står opp, spiser en skive med hvit brød uten noe på til frokost, fordi de ikke har noe annet, og tar med en skive til lunsj. Så kommer jeg hjem fra skolen, åpner kjøleskapet, ser.. en halv løk, en råtten avokado og litt smør. Ikke noe annet. Jeg åpner matskapet og ser.. en boks med chilibønner. Så begynner jeg å bli desperat og åpner fryseren. En halv pose med erter. Score! Så jeg kokte ertene, en halv skål ca., og hadde det som lunsj/middag. Jeg hadde i litt smør i ertene for å prøve å få det så mettende som mulig, haha. Det verste var at jeg hørte i ettertid at de faktisk hadde fått betalt 500 dollar rett før jeg kom… Det hendte at de ikke hadde råd til bensin, og de bodde litt øde, så vi så på tv HELE dagen . Og de hadde liksom.. 5 tv-kanaler Og null internett. Og det var bæsj og tiss overalt, siden de hadde tre valper som løp rundt omkring. OG kjøkkenet var stappfullt av maur. OK, nå har jeg sagt nok.
Hmm, ser ut som jeg hengte ut familien allikevel. JAJA. Jeg bytta familie, familie nr. 2 didn’t work out either, så jeg bytta IGJEN, og nå har jeg bodd her hos familie nr. 3 siden 1. sept. Forhåpentligvis er dette den siste familien! Det er et ungt par med en baby på snart 2 år, og de bor veldig sentralt! Elsker det! Jeg kan gå til skolen, sentrum der hvor alle butikkene er, bassenget, tennisbanen, venner, biblioteket, alt! Det er et lite hus og de har ikke internett, men jeg bryr meg egentlig ikke. Vi bor like ved biblioteket, så jeg går dit for å bruke internett. Det stenger klokka 5 hver dag, så jeg går etter skolen for å sjekke face og sånn. Og for å blogge da <3. Noe som er dumt er at jeg aldri får skypa noen av dere i Norge siden klokka er 5-6 om morgenen hos dere når jeg er online… Så det er også en av grunnene til at jeg blogger.
Bare sånn for de som ikke husker hvordan jeg ser ut. Her sitter jeg og blogger..
2 kommentarer:
Ah, betyr det med kort vei til tennisbanen at du er 10000 ganger bedre enn meg i tennis når du kommer hjem? :)
håper det<3 men jeg har ikke spilt tennis siden vi sist spilte sammen..
Legg inn en kommentar